Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB Samfunnsfag

12/05/2026

Førsteamanuensis Fay M. Farstad svarer på tre kjappe om lokalvalget i England og motstanden mot Labour-statsminister Keir Starmer.

1: I dag er det skjebnetime for Starmer. Hva tenker du er grunnen til at han er såpass upopulær?

Starmer har i grunnen aldri vært veldig populær. Han oppfattes som litt tørr og ukarismatisk. Men populariteten har dalt dramatisk nå rundt lokalvalget: Økonomisk nedgang etter Brexit, to energikriser som følge av Russlands invasjon av Ukraina og nå konflikten i Iran som også rammer hardt på lommeboka. Velgere er frustrerte med det som oppfattes som for lavt tempo i politikken. Samtidig er Starmer presset fra to kanter - fra det høyrepopulistiske partiet Reform UK som kritiserer innvandringspolitikken, og fra et mer populistisk grønt parti under ny leder Zack Polanski som mener Starmer er for høyrevridd.

2: Hvorfor gikk det såpass dårlig for Labour i lokalvalget? Og kan dette sammenlignes med det som skjer i norsk politikk?

Vi kan anta at noe av resultatet kommer fra 'prosteststemmer', altså svært misfornøyde velgere både til venstre og til høyre. Valgdeltagelsen var bare på rundt 30%. Det bør også nevnes at Reform under Nigel Farage har mottatt svært mye økonomisk støtte fra donorer, mange utenlandske, og de har ført en veldig effektiv kampanje mot Labour. Jeg tror en slik utvikling er lite sannsynlig i Norge. Mens Storbritannia beveger seg nærmere USA under Trump, hvor store donasjoner fra private aktører påvirker politikken i økende grad, har vi strengere restriksjoner på partifinansiering. I tillegg har vi nå et utvalg som ser på flere innstramminger i partiloven.

3: Vil du si at dette er et historisk veiskille i britisk politikk, og på hvilken måte?

Med forbehold om lav valgdeltagelse kan man si at valget er historisk. Ikke bare fordi Labour gjør det historisk dårlig, men fordi partisystemet er blitt såpass fragmentert. Fra å være mer eller mindre et topartisystem hvor Labour og det konservative partiet har dominert politikken, er disse partiene nå blitt mye mindre aktører. Partier som Reform, de Grønne, Liberaldemokratene, men også det skotske nasjonalistpartiet SNP og det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru, gjorde alle gode valg. Vi kan derfor spørre om Storbritannia nå heller bør kalles et flerpartisystem.

06/05/2026

29/04/2026

Marianna Betti fra UiB bodde sammen med sjøfolk på tankskip for å få innsikt i arbeidet som holder verdenshandelen i gang.

Marianna Betti bodde sammen med sjøfolk på tankskip for å få innsikt i arbeidet som holder verdenshandelen i gang.

23/04/2026

Året er 2072, og den kraftigste stormen på 200 år nærmer seg vestkysten av Norge. I Bergen blir en families framtid endret idet stormvarselet går. Det som skjer videre er resultatet av mange tiår med beslutninger. Velkommen til Bye Bye Bryggen: en lydvandring i Bergens klimafremtid.

Centre for Climate and Energy Transformation

Året er 2072, og den kraftigste stormen på 200 år nærmer seg vestkysten av Norge. I Bergen blir en families framtid endret idet stormvarselet går. Det som skjer videre er resultatet av mange tiår med beslutninger.

21/04/2026

«Jeg har stor respekt for sjøfolk. Det meste av det vi omgir oss med, har blitt fraktet via havet. Likevel hører vi lite om livet til dem som jobber til sjøs. I lengre perioder har jeg gjort feltarbeid på store tankskip og levd tett på dem som tilbringer uker og måneder her.

Å leve på et hvilket som helst skip er faktisk farlig. Været kan plutselig bli livstruende, og når noe går i stykker, er du isolert. Da må du håndtere situasjonen selv.

Sjøfolk påvirkes også på en helt egen måte av geopolitiske spenninger. Rundt 20 000 sjøfolk befinner seg nå i Hormuzstredet, der de i perioder kan bli stående uten tilgang på forsyninger, drivstoff, vann eller medisiner. De kan også utsettes for angrep.

En sjømann jeg har jobbet med, delte nylig et bilde av piggtråd langs dekket idet skipet passerte farvann nær Somalia. Det er en sterk påminnelse om piratvirksomhet og de mange risikoene sjøfolk står overfor – risikoer vi på land bare kan forestille oss.

Mannskapet på handelsskip er som regel fra flere ulike land og høyt spesialiserte. Ingeniørene jobber dypt nede i maskinrommet, hvor de vedlikeholder enorme maskiner fordelt over flere dekk.

Disse systemene blir stadig mer automatiserte, og arbeidet mer komplekst. Nye programvarer, alarmsystemer og elektrifiserte løsninger blir ofte innført for å redusere bemanningen, men i praksis krever dette annen ekspertise og skaper nye utfordringer.

Forskningen min har særlig handlet om hvordan sjøfolk håndterer disse kontinuerlige teknologiske endringene, og konsekvensene av et stadig mindre mannskap. Jeg har sett hvordan de likevel får systemene til å fungere i uforutsigbare forhold, langt fra andre mennesker.

Å være til sjøs i månedsvis er ikke bare en jobb. Det er en forpliktelse som former hele livet ditt. Skipet blir et andre hjem, og mannskapet en slags familie».

- Marianna Betti, postdoktor i sosialantropologi ved UiB

21/04/2026

Juksing med reiseregninger og pendlerboliger, innsidehandel med aksjer, seksuell trakassering, habilitetsproblematikk, plagiat og tyveri.

Det har ikke manglet på politiske skandaler i Norge de siste årene.

Men hva mener velgerne om at slike politikere får komme tilbake i ministerposter?

Det har statsviterne Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes ved IInstitutt for politikk og forvaltning ved UiBundersøkt.

Kvinnelige politikere på høyresiden slipper billigere unna.

20/04/2026

Husk å stemme!
Her kan du lese mer om valget: studvalg.no

20/04/2026

Husk å stemme innen kl. 12 den 23. april!
Les mer på nettsiden: studvalg.no

20/04/2026

Forskning fra UiB viser at det er liten forskjell på om mannlige skandalepolitikere kommer fra venstresiden eller høyresiden, men at kvinnelige politikere på høyresiden slipper billigere unna politiske skandaler enn kvinnelige politikere på venstresiden.

– Det vi fant var at den som var lettest å tilgi, var en kvinnelig politiker fra Høyre, sier statsviter Ragnhild Muriaas til Aftenposten.

Studien bygger på data fra Norsk medborgerpanel, der rundt 2000 deltakere vurderte om politikere burde få komme tilbake som minister etter ulike typer skandaler, som innsidehandel, plagiat og seksuell trakassering.

Les Aftenposten-sak i kommentarfeltet.

08/04/2026

Visste du at én enkelt influenser kan gjøre en stor forskjell i en helsekrise?

En ny retorikkstudie fra UiB har undersøkt hvordan influenser Ingeborg Senneset løfter temaet antibiotikaresistens i sosiale medier. Samtidig er temaet nesten helt fraværende i norske helsemyndigheters egne kanaler.

Stipendiat Dorthea Roe ved Institutt for informasjons- og medievitenskap står bak studien, og peker på tre nøkkelgrep som forklarer hvorfor Senneset når så godt ut:

• Hun kombinerer fagkunnskap med personlige erfaringer
• Hun kommuniserer ærlig, nært og forståelig
• Hun er aktiv på flere plattformer og går i dialog med følgerne sine

– Influensere har stor påvirkning på folks helseoppfatninger, og helsepersonell må forstå hvordan slike meninger dannes. Å avfeie sosiale medier som irrelevante kilder fungerer dårlig, sier Roe.

👇Les mer om funnene og hva Senneset selv sier om å bli forsket på, via lenke i kommentarfeltet.

07/04/2026

Kan én stemme alene påvirke forståelsen av et sammensatt og globalt helseproblem? 💊

– Da jeg startet prosjektet, oppdaget jeg at temaet antibiotikaresistens nesten ikke var synlig i sosiale medier, verken fra helsemyndigheter eller privatpersoner. Derfor ble det interessant å undersøke de få som faktisk løfter det frem. Og én person skilte seg tydelig ut: Ingeborg Senneset.

Det forteller forsker og doktorgradsstudent Dorthea Roe ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Roe og professor Jens Kjeldsen publiserte nylig en forskningsartikkel om temaet. Der analyserer de Sennesets rolle i den norske AMR-debatten. Les mer i forskning.no 👇

Forskere har analysert hvordan influenser Ingeborg Senneset bruker sosiale medier og sine ulike roller til å skape tillit rundt temaet antibiotikaresistens.