12/05/2026
Førsteamanuensis Fay M. Farstad svarer på tre kjappe om lokalvalget i England og motstanden mot Labour-statsminister Keir Starmer.
1: I dag er det skjebnetime for Starmer. Hva tenker du er grunnen til at han er såpass upopulær?
Starmer har i grunnen aldri vært veldig populær. Han oppfattes som litt tørr og ukarismatisk. Men populariteten har dalt dramatisk nå rundt lokalvalget: Økonomisk nedgang etter Brexit, to energikriser som følge av Russlands invasjon av Ukraina og nå konflikten i Iran som også rammer hardt på lommeboka. Velgere er frustrerte med det som oppfattes som for lavt tempo i politikken. Samtidig er Starmer presset fra to kanter - fra det høyrepopulistiske partiet Reform UK som kritiserer innvandringspolitikken, og fra et mer populistisk grønt parti under ny leder Zack Polanski som mener Starmer er for høyrevridd.
2: Hvorfor gikk det såpass dårlig for Labour i lokalvalget? Og kan dette sammenlignes med det som skjer i norsk politikk?
Vi kan anta at noe av resultatet kommer fra 'prosteststemmer', altså svært misfornøyde velgere både til venstre og til høyre. Valgdeltagelsen var bare på rundt 30%. Det bør også nevnes at Reform under Nigel Farage har mottatt svært mye økonomisk støtte fra donorer, mange utenlandske, og de har ført en veldig effektiv kampanje mot Labour. Jeg tror en slik utvikling er lite sannsynlig i Norge. Mens Storbritannia beveger seg nærmere USA under Trump, hvor store donasjoner fra private aktører påvirker politikken i økende grad, har vi strengere restriksjoner på partifinansiering. I tillegg har vi nå et utvalg som ser på flere innstramminger i partiloven.
3: Vil du si at dette er et historisk veiskille i britisk politikk, og på hvilken måte?
Med forbehold om lav valgdeltagelse kan man si at valget er historisk. Ikke bare fordi Labour gjør det historisk dårlig, men fordi partisystemet er blitt såpass fragmentert. Fra å være mer eller mindre et topartisystem hvor Labour og det konservative partiet har dominert politikken, er disse partiene nå blitt mye mindre aktører. Partier som Reform, de Grønne, Liberaldemokratene, men også det skotske nasjonalistpartiet SNP og det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru, gjorde alle gode valg. Vi kan derfor spørre om Storbritannia nå heller bør kalles et flerpartisystem.