Det juridiske fakultet, UiB

18/12/2025

Høsten 2024 tok Det juridiske fakultet imot sitt første kull LLM-studenter studenter. Mandag takket de for seg. 🎊🎓

– LLM-programmet er det eneste av sitt slag og gir usedvanlig sterke karrieremuligheter, sier Mara Camilla Salazar Patiño.

Hun er én av 10 studenter som i høst har fullført LLM-graden, og som på mandag mottok vitnemålene sine. Lovordene om studietiden i Bergen sitter løst. Salazar forteller om et program som har åpnet dørene til ambassader, departementer, advokat- og konsulentfirmaer, men også om et helt spesielt studiemiljø.

– Det er et livlig og inkluderende miljø, noe som gjør det lett å bygge sterke relasjoner med både medstudenter og professorer. Man merker virkelig dedikasjonen og engasjementet til alle involverte, sier hun.

Christian Franklin og Ingrid Barlund deler fagansvaret for LLM-programmet. De skryter av studentene og takker for innsatsen de har lagt ned. 🌟

– Studentene på dette første kullet har vært superengasjerte og virkelig bidratt til å forme studiet fra innsiden. De går ut med en kunnskap om EU- og EØS-retten som samfunnet sårt trenger, og med ferdigheter som vil komme godt med uansett hvor veien deres går videre, sier Franklin.

I august tok fakultetet imot det andre kullet av studenter på programmet, som denne gangen teller over 30 studenter. Forhåpningene til dem er like store. 🚀

🔗 Les mer her: https://www.uib.no/jur/180917/%E2%80%93-gir-usedvanlig-sterke-karrieremuligheter

Fakultetet retter en spesiell takk EFTA-dommer Michael Reiertsen som talte til studentene under diplomseremonien, og som i forkant holdt et seminar om nytt fra EFTA-domstolen.

📸 Sigrid Vormeland

15/12/2025

Er du trukket ut i skattelotteriet? 💰 I dag er skattekortet for 2026 tilgjengelig og det er klart hvem som er blant de 100.000 heldige. Førsteamanuensis og skatterettsekspert Henrik Skar svarer om hensikten bak skattelotteriet:

💸Hva er skattelotteriet?
Skattelotteriet er en forsøksordning der tilfeldig utvalgte arbeidstakere kan få et arbeidsfradrag, for å gjøre det mer lønnsomt å være i jobb enn å være borte fra arbeid.

💸Tror du dette vil få flere inn i arbeidslivet?
Økonomiske insentiver kan klart påvirke atferd, og når ordningen kan gi opptil 27 500 kroner mer i lommeboken i året, er det en betydelig belønning. Jeg tror derfor ordningen vil vise en del effekt.

💸Hva er utfordringene med ordningen?
Ordningen reiser flere utfordringer, men fra et juridisk perspektiv er spørsmålet om likebehandling særlig sentralt. I flere land, særlig på kontinentet, kunne den vært rettslig sårbar fordi domstolene i større grad overprøver skattelovgivning som forskjellsbehandler uten en klar og relevant begrunnelse i skatterettslige hensyn. I Norge står ordningen trolig tryggere, ettersom Høyesterett har begrenset tradisjon for å sette til side skattelovgivning med henvisning til likhetsprinsippet.

04/12/2025

Hvor får egentlig bankene alle pengene sine fra? 💵

Og hvordan kan vi unngå en reprise av finanskrisen, der bankene i USA lånte ut "råtne penger" til å finansiere huskjøp? 🏠

Dette er blant spørsmålene som skal undersøkes i det nye forskningsprosjektet "IMPROVE" ved Det juridiske fakultet, UiB.

Førsteamanuensis Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund og hennes kolleger er tildelt 6 millioner kroner til å undersøke hvordan banker finansierer utlån og hvilke juridiske rammer som gjelder 🏦

Prosjektet vil innebære tett samarbeid med det sterke forskningsmiljøet på EU og EØS-rett ved fakultetet 🇪🇺

Et sentralt mål er å løfte forskingen på finansrett i Bergen og Vestlandet, som i mange år har vært Oslo-basert.

– Vi ønsker å bygge et konkurransedyktig finansrettsmiljø på Vestlandet, i tett samarbeid med banknæringen og sterke fagmiljøer, sier prosjektlederen.

🔗Vil du vite mer? Se kommentarfeltet for lenken.

03/12/2025

Vi gratulerer jusstudent Magnus Rotevatn som denne høsten har blitt tildelt Stiftelsen Fritt Ord sitt masterstipend! 🎓👏

Stipendet gis til masterprosjekter med ytringsfrihet som tema. Magnus sin oppgave handler om bekjempelse av desinformasjon – nærmere bestemt hvordan Grunnloven § 100 pålegger staten plikt til å motarbeide desinformasjon.

Oppgaven skrives fra Strasbourg, hvor Magnus dette semesteret har vært i praksis i Europarådet og Veneziakommisjonen. 🏛️

Les mer om prosjektet i lenken under.👇

Jusstudent Magnus Rotevatn og kunststudent Mario de la Ossa Sætre er blant flere studenter som har fått stipend til masteroppgaver om ytringsfrihet. Sætre skriver om kunstfotografiet i møtet med mistillit, kulturkrig og polarisering. Rotevatn skriver om Grunnloven § 100 pålegger staten plikt t...

27/11/2025

♦️ Er du leder, tillitsvalgt, eller jobber du innen HR?

Videreutdanningskurset «Arbeidslivets rett» gir kunnskap om grunnleggende arbeidsrettslige problemstillinger – kunnskapen du trenger for å bidra til å skape en god arbeidsplass.

Kurset er en del av videreutdanningstilbudet ved Det juridiske fakultet, og tar for seg lov og rett i arbeidslivet. Det gir en introduksjon til temaer innen kollektiv arbeidsrett, men hovedfokuset ligger på individuell arbeidsrett.

Melanie Hack og Tine Eidsvaag har fagansvar for kurset. Eidsvaag forteller at i tillegg til å gi en viktig innføring i grunnleggende arbeidsrett, vil gjøre en bedre rustet til å håndtere problemstillinger som oppstår på arbeidsplassen.

– Man vil bli sikrere på hvordan man skal forholde seg på arbeidsplassen for å unngå konflikt, og for å løse konflikter dersom de oppstår, forteller Eidsvaag.

Arbeidslivets rett er spesielt rettet mot ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere. Samtidig understreker Hack at kursinnholdet er relevant for de fleste:

– Arbeidsrett er et praktisk og spennende fag som alle har nytte av å kjenne til. Enten du er arbeidstaker eller arbeidsgiver – alle trenger arbeidsrett, sier hun.

Kurset er nå åpent for søknader! 🎉

🔗 Søk her: https://evuweb.fsweb.no/evuweb/login

🔗 Les mer om kurset : https://www.uib.no/jur/180678/deltidstudiet-arbeidslivets-rett-er-åpent-søknader-–-alle-trenger-arbeidsrett

18/11/2025

Jussformidlingen er årets vinner av Læringsmiljøprisen! 👏🎉

Læringsmiljøprisen deles hvert år ut til et miljø eller en enkeltperson ved Universitetet i Bergen som har lykkes med å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring. I år går den til Jussformidlingen!

📢 I sin begrunnelse peker juryen på at Jussformidlingen gir studentene en unik mulighet til å skaffe seg praktisk erfaring, og at organisasjonen er et forbilde for hvordan praksis som en del av studieløpet kan styrke både faglig kvalitet og studentenes motivasjon. I tillegg viser de til at Jussformidlingen gjennom sitt tilbud om gratis rettshjelp gjennomfører et samfunnsbidrag med stor rekkevidde.

💬 – Det er utrolig kjekt at jussformidlingen får denne anerkjennelsen. Det er utrolig kjekt at jussformidlingen får denne anerkjennelsen. At vi samtidig får et bidrag til å fortsette det viktige arbeidet, og til å utvikle tilbudet videre, er helt fantastisk, sier Vilde Erheim Eriksen, leder i Jussformidlingen.

🔗 Les mer her: https://www.uib.no/jur/180547/jussformidlingen-vinner-læringsmiljøprisen-2025

11/11/2025

«Strafferettssystemet skal hjelpe mennesker tilbake til samfunnet etter endt straff. For de mest ressurssvake skjer dette likevel sjeldent. Paradoksalt nok kan det institusjonelle rammeverket – hvem som har beslutningsmyndighet, hvordan skjønn utøves, og hvor godt samhandlingen mellom aktørene fungerer, i seg selv hindre rehabilitering og reintegrering.

Når dette er tilfellet, kan straffen virke mot sin hensikt. Konsekvensen kan bli at de mest ressurssterke lykkes med å komme videre, mens de som har det vanskeligst, blir enda vanskeligere stilt.

Selv om idealet om rehabilitering og reintegrering står sterkt i teorien, mangler vi systematisk kunnskap om hvordan det fungerer i praksis. I vårt forskningsprosjekt "EXPUN" undersøker vi hva som gjør at rehabilitering og reintegrering lykkes – og hva som får den til å mislykkes. Vi ser nærmere på hvordan straffens formål realiseres i praksis.

Vi studerer også samspillet mellom Kriminalomsorgen og domstolene, og hvordan skjønnsutøvelsen påvirker beslutninger om fotlenkesoning og samfunnsstraff. Målet med forskningen er å endre hvordan vi tenker om straff, forstå straffens virkning i praksis og bidra til en kunnskapsbasert reform av straffesystemet».

Henriette Tøssebro , førstemanenuensis v/Det juridiske fakultet, UiB.

29/10/2025

🎉 𝗖𝗢𝗔𝗦𝗧 𝗵𝗮𝗿 𝗼𝗳𝗳𝗶𝘀𝗶𝗲𝗹𝘁 å𝗽𝗻𝗲𝘁!

I går markerte vi en viktig milepæl for Det juridiske fakultet og Universitetet i Bergen – åpningen av 𝗖𝗢𝗔𝗦𝗧 𝗟𝗮𝘄 𝗖𝗲𝗻𝘁𝗲𝗿.

I åpningstalen understreket UiB-rektor Margareth Hagen den viktige betydningen av juridisk forskning i møte med klimakrisen og teknologisk utvikling som utfordrer samfunnsstrukturene våre:

– Å forbedre det juridiske rammeverket og infrastrukturen i norske, nordiske og internasjonale farvann er en avgjørende forutsetning dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet. Juss kan ikke lenger være en støttende disiplin. Den må tre frem som en drivkraft for bærekraftig utvikling, sa Hagen, og fortsatte:

– COAST er unikt posisjonert til å fremme kunnskap der det virkelig gjelder.

🌊⚖️𝗖𝗢𝗔𝗦𝗧 skal fremme tverrfaglig samarbeid og bidra til samfunnsrelevant forskning. Senteret har som ambisjon å være et knutepunkt for forskere, studenter, næringsliv og myndigheter i arbeidet med juridiske problemstillinger knyttet til hav, klima og grønn omstilling.

Fakultetet er stolte av å være hjem for COAST-initiativet, og vi gleder oss til å følge arbeidet videre!

📸 Sigrid Vormeland, UiB

𝗛𝗲𝗿 𝗸𝗮𝗻 𝗱𝘂 𝗹𝗲𝘀𝗲 𝗺𝗲𝗿 𝗼𝗺 å𝗽𝗻𝗶𝗻𝗴𝘀𝗺𝗮𝗿𝗸𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻 𝗼𝗴 𝗖𝗢𝗔𝗦𝗧-𝘀𝗲𝗻𝘁𝗲𝗿𝗲𝘁: https://www.uib.no/jur/180205/%C3%A5pnet-coast-senteret-ved-det-juridiske-fakultet

28/10/2025

🎓📣På torsdag (30. oktober) disputerer 𝗠𝗼𝗻𝗶𝗰𝗮 𝗡𝗮𝗶𝗺𝗲 for doktorgraden sin med avhandlingen "𝘈𝘵𝘵𝘳𝘪𝘣𝘶𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘰𝘧 𝘊𝘰𝘯𝘥𝘶𝘤𝘵 𝘰𝘧 𝘚𝘵𝘢𝘵𝘦 𝘐𝘯𝘴𝘵𝘳𝘶𝘮𝘦𝘯𝘵𝘢𝘭𝘪𝘵𝘪𝘦𝘴".

Stater står fritt til å organisere seg slik de ønsker. Ofte settes deler av virksomheten ut til helt eller delvis statseide selskaper – og i noen tilfeller også til private aktører. Men når kan en stat holdes folkerettslig ansvarlig for handlinger utført av denne typen ‘statlige instrumenter’ som har fått myndighet til å utføre offentlige oppgaver på statens vegne? Og hvilke aktiviteter skal i denne sammenhengen regnes som statlige?

🔍Disse spørsmålene står sentralt i Naimes avhandling, som undersøker hvilke omstendigheter som må være til stede for at staten kan tilskrives et folkerettslig ansvar. Problemstillingene er særlig aktuelle i en tid hvor grensene mellom offentlig og privat sektor blir stadig mer uklare. ⚖️

Vi gleder oss til disputasen og ønsker Monica masse lykke til!

📎 Mer informasjon om prosjektet og disputasen finner du her: https://www.uib.no/nye-doktorgrader/179646/attribution-conduct-state-instrumentalities

24/10/2025

I dag er det 80 år siden FN-pakten trådte i kraft, og FN ble grunnlagt. 👏

Hovedformålet med pakten var å sikre internasjonal fred og sikkerhet, respekt for territorielle grenser, og respekt for menneskerettighetene.

Hvor godt prosjektet har lyktes, er det vanskelig å svare konkludent på. Organisasjonen har mottatt, og mottar, både ros og kritikk. Professor ved Det juridiske fakultet, Jørgen Aall, sier at FN har lyktes godt i mange situasjoner, men at de stadig holdes tilbake av en enkel ting:

– FN kan aldri bli noe mer enn det medlemsstatene er villige til å gjøre det til. Så jeg tror det er rett å si at å kritisere FN egentlig er å rette baker for smed, sier han.

🔗 Sjekk ut saken her: https://www.uib.no/jur/180163/%E2%80%93-det-er-medlemsstatene-og-ikke-fn-man-m%C3%A5-kritisere

13/10/2025

𝗛𝘃𝗶𝗹𝗸𝗲 𝗿𝗲𝘁𝘁𝘀𝗹𝗶𝗴𝗲 𝗳𝗼𝗿𝗽𝗹𝗶𝗸𝘁𝗲𝗹𝘀𝗲𝗿 𝗵𝗮𝗿 𝗡𝗼𝗿𝗴𝗲 𝘁𝗶𝗹𝗸𝗻𝘆𝘁𝘁𝗲𝘁 𝗜𝘀𝗿𝗮𝗲𝗹𝘀 𝗸𝗿𝗶𝗴𝗳ø𝗿𝗶𝗻𝗴 𝗽å 𝗚𝗮𝘇𝗮?

Dette skal fem jurister diskutere den 20. oktober i en panelsamtale arrangert av Centre on Law and Social Transformation -LawTransform og Bergen International Film Festival.

💬⚖️ – Tanken er at dette skal være et nerdete folkerettspanel. Vi skal ikke snakke overordnet, men virkelig dykke ned i helt konkrete problemstillinger, sier 𝗠𝗮𝗿𝘁𝗵𝗲 𝗘𝗻𝗴𝗲𝗱𝗮𝗵𝗹, stipendiat ved Det juridiske fakultet og initiativtakeren bak panelsamtalen.

En av de mest fremtredende problemstillingene som skal diskuteres, er hvilke plikter Norge har i forbindelse med anklager om folkemord. Men panelet skal også diskutere øvrige deler av Norges ansvar. Blant annet folkerettens regler om salg av våpen og våpenkomponenter, og staters ansvar for etterforskning og straffeforfølging av folk som er anklaget for folkemord.

👥 𝗜 𝗽𝗮𝗻𝗲𝗹𝗲𝘁 𝘀𝗶𝘁𝘁𝗲𝗿:

▪️𝗧𝗲𝗿𝗷𝗲 𝗘𝗶𝗻𝗮𝗿𝘀𝗲𝗻, professor i folkerett ved Det juridiske fakultet (UiB)
▪️𝗠𝗮𝗱𝘀 𝗛𝗮𝗿𝗹𝗲𝗺, spesialrådgiver for folkerett i Redd Barna
▪️𝗖𝗲𝗰𝗶𝗹𝗶𝗲 𝗛𝗲𝗹𝗹𝗲𝘀𝘁𝘃𝗲𝗶𝘁, jurist ved folkerettsinstituttet og medlem av oljefondets etikkråd
▪️𝗠𝗼𝗻𝗶𝗰𝗮 𝗡𝗮𝗶𝗺𝗲, doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultet (UiB)

Engedahl tror de fem deltagerne har ganske ulike syn på spørsmålene panelsamtalen skal adressere.

– Det som gjør panelet så spennende, er at man har folk i ganske ulike roller. Folkerettsforskere, statsansatte og folk som jobber i ideelle organisasjoner har ulike innfallsvinkler til disse spørsmålene. Så her skal vi få belyst mange ulike syn, forteller hun.

Engedahl sier at samtalen er særlig interessant for de som arbeider med eller studerer internasjonal rett.

– Men jeg mener også at dette arrangementet er relevant for alle. Israel-Palestina konflikten er en av de mest alvorlige krisene verden står overfor i dag. Å få innsikt i hvilke forpliktelser landet vi bor i faktisk har, er noe alle burde være interessert i.

📅 Panelsamtalen finner sted hos 𝗕𝗲𝗿𝗴𝗲𝗻 𝗚𝗹𝗼𝗯𝗮𝗹 – 20. oktober kl. 14:15-15:45, og kan også følges digitalt.

Les mer her: https://www.uib.no/jur/179958/norges-rettslige-forpliktelser-tilknyttet-israels-krigf%C3%B8ring-p%C3%A5-gaza

20. oktober inviterer UiB til panelsamtale hvor fem jurister skal diskutere Norges ansvar knyttet til Israels krigføring på Gaza-stripen.

10/10/2025

Hvordan skal lærere gripe inn mot elever som oppfører seg voldelig eller truende i klasserommet?

Professor Anna Nylund ved Det juridiske fakultet, UiB har fått støtte fra forskningsrådet til et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune og Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. I prosjektet skal man undersøke de rettslige rammene mellom barn som utøver vold, ansattes håndtering og medelevers rettigheter.

– Vi vet fra før at jo yngre man er, jo mer mangelfulle kan verktøyene være for å takle sinne, sosiale relasjoner og skuffelse. Noen kan også ha utviklingsvansker eller vanskelige forhold på hjemmebane. Det er viktig at vi reagerer på voldshandlingene elevene utfører på en adekvat måte ut fra de bakenforliggende problemene, sier Nylund.

I prosjektet skal man blant annet intervjue unge voksne som selv har erfaring fra barnevernet.

I lenke i kommentarfeltet kan du lese mer om forskningen.