Institutt for politikk og forvaltning ved UiB

14/12/2025

Kva betyr eigentleg politisk ansiennitet, og kven får faktisk makt av den?

I sin nyaste artikkel utfordrar Ragnhild Muriaas og Marianne Tøraasen ein vanleg antaking i parlamentarisk politikk: at lang erfaring automatisk gir innflytelse. Med utganspunkt i intervju med medlem av den franske nasjonalforsamlinga viser artikkelen korleis ansiennitet kan fungere som ein uformell, men kjønnsskeiv institusjon.

Gjennom det analytiske rammeverket identifiserast tre formar for makt som er tett kopla saman: kunnskap, legitimitet og innflytelse. Studien viser at sjølv når kvinner oppnår høg ansiennitet, er ikkje legitimitet gitt, og utan legitimitet vert innflytelse vanskeleg å utøve.

Artikkelen git eit viktig bidrag til forståinga av korleis uformelle institusjonar kan reprodusere kjønnsbaserte makthierarki i politikken, også der likestilling står sterkt.

Les artikkelen her:

Abstract. Political seniority—commonly understood as accumulated parliamentary tenure—is an underexamined informal institution that structures access to po

12/12/2025

Ishtiaq Jamil har vore med på ein nyleg publisert studie som undersøker korleis motivasjon for offentleg teneste, byråkratiske hindringar og jobbtilfredshet påverkar innovasjon i den nepalske statsforvaltninga. Analysen i studien er basert på spørreundersøkingar frå heile 858 tilsette.

Her er nokre av hovudfunna:
🌟Jobbtilfredshet har ein tydeleg og positiv effekt på innovasjon. Fornøyde medarbeidarar bidreg i større grad til nye idear og forbetringar.

🌟Organisatorisk "red tape" påverkar innovasjon negativt. Byråkratiske barrierer reduserer moglegheita for kreativitet og nytteskapning.

🌟Motivasjon for offentleg teneset, både alturistisk og utilitaristisk, viser ingen signifikant samanheng med innovasjon. Studien antyder at desse formene for motivasjon ikkje nødvendigvis gir drivkraft til å ta risiko eller utfordre etablerte praksisar.

Gratulerer så mykje!👏

10/12/2025

Kva står eigentleg på spel i KI-debatten?

Gratulerer til Regine Paul og medforfattarar for publisering av ny bok! I ei tid der kunstig intelligens framstilles som anten redninga eller trusselen for samfunnet, viser den nye boka "The AI Matrix: Profits, Power, Politics" korleis verklegheita er langt meir kompleks.

Boka viser korleis KI-kappløpet mellom stormakter og tek-gigantar konsentrerer makt, samstundes som KI utviklast svært ulikt på tvers av sektorer og land. Med støtte frå UiB Library Fund er boka tilgjengeleg i open tilgang, og inviterer til både forskarar og allmenheten til å sjå forbi "hypen", og forstå dei reelle politiske og økonomiske kreftene bak KI.

Følg lenka i kommentarfeltet for å komme til boka!

03/12/2025

Kva skjer med demokratiet når kvinnlege aktivistar vert utsett for vald?

Carlo Koos har saman med medforfattarar publisert ein studie som viser at drap på kvinnlege aktivistar ikkje berre rammer enkeltpersonar. Det skapar ein breiare frykt som påverkar både kvinners lyst til å stille til val, og veljaranes vilje til å støtte kvinnlege kandidatar. Basert på detaljerte data frå Colombia dokumenterer studien korleis denne valden faktisk reduserer kvinners politiske deltaking og svekkar demokratisk representasjon.

Analysene viser også at effekten dempes i område med meir progressive kjønnsnormer - som der kvinner var meir synlege under fredsforhandlingane, eller der FARC tidlegare hadde kontroll.

Ein viktig og samfunnsrelevant studie!🌟 Du kan lese den via denne lenka:

Violence against social activists is a global phenomenon, increasingly prevalent in democratic and conflict-affected states. Violence targeting women activists,...

01/12/2025

Kor mykje påverker politikaranes ord korleis vi opplev konfliktnivået i samfunnet? Lars Erik Nese Berntzen frå instituttet har saman med Jonas Bergan Draege publisert ein artikkel som gir interessante funn: Det er langt enklare for politikarar å auke kjensla av konflikt enn å dempe den.

Artikkelen utforskar korleis nordmenn reagerer når eliter anten kjem med harde skuldingar mot kvarandre, eller prøver å vere forsonande. Dei studerer Noreg, som er eit av dei minst polariserte landa i verda, og tek utgangspunkt i tema knytt til 22.juli. Resultatet er tydeleg:

📈Når politikarar anklagar kvarandre, aukar inntrykket av konflikt.

📊Når dei snakkar positivt og forsonande, har det nesten ingen effekt.

Sjølv i eit av verdas minst polariserte demokrati virker negative bodskap sterkare enn positive. Desse funna er med på å bidra til å belyse grensene for elitepåverking, og antyder at for politiske leiarar er det lettare å piske opp konfliktar enn å dempe dei.

Les artikkelen her:

Research from the deeply polarized United States suggests that the impact of elite communication is asymmetrical: antagonistic messages often heighten divisions, while positive appeals fail to dampen...

25/11/2025

For nokre veker sidan vart Elisabeth Ivarsflaten kontakta av ei som jobbar i New York Times Opinion. Dei skulle skrive ein artikkel som kan hjelpe amerikanere forstå korleis demokratiet deira tek fleire steg bakover. Dei ønskte faglege perspektiv og innspel, og gjerne tips til andre som kunne bidra. Ivarsflaten seier at det var heilt naturleg for oss på instituttet å stille opp. Å dele kunnskap og sttte forskingsmiljøet, både her heime og internasjonalt, er ein viktig del av ansvaret våras som forskarar.

Førespurnaden vart også sendt vidare til ein kollega ved eit anna universitet, men også hjå oss på instituttet hadde ein relevante faglege innspel å gi. Lise Rakner, Endre Tvinnereim og Anne Lise Fimreite var også med på å gi sine faglege innspel, og det er kjekt å sjå igjen nokre av desse innspela i den ferdige artikkelen. Å få bidra med faglege perspektiv på ein internasjonal debatt, særleg om amerikansk politikk, er ein påminnar om kor viktig dette kunnskapsfellesskapet på tvers av grenser faktisk er. Vi er berre nokre av fleire som har gitt sine innspel, og sjølve artikkelen er det NYT Opinion som står for. Men det er likevel meiningsfullt å kunne bidra fagleg der vi kan.

Artikkelen kan du lese her:

Donald Trump has wielded power as no previous president has.

21/11/2025

Er Black Friday eit teikn på smarte forbrukarar, eller smarte markedsførere?

Vår eigen emeritus, Thor Øivind Jensen har vore med å skrive ein kronikk i "NRK Ytring": "Kjøpefest, klimaskam og for mye juks og lureri"

I teksten reflekterer ein over at Black Friday ikkje berre er eit salsevent, men eit symbol for djupare konfliktar. På den eine sida er det ein moglegheit for mange til å handle rimeleg, medan på den andre sida advarar ein mot falske tilbod og overforbruk. Samstundes teiknar forfattarane eit bilete av ein moralsk og klimamessig kamp: er kjøpsfesten ein uansvarleg klimabelastning, og kva gjer forbruskulturen med oss?

Les kronikken her:

For noen er Black Friday dagen de har råd til julegaver. For andre en anledning til å løfte den moraliserende pekefingeren.

18/11/2025

På fredag inviterte Universitetsleiinga til ei uformell feiring av alle som har vore involvert i søknadene til Sentre for fremragande forsking og Forskningsinfrastruktur. Det var stor stas at Ragnhild Muriaas frå instituttet vårt var ei av dei som vart feira!👏🏼

Vi er elles svært godt representert i år! Heile tre søknader har vi vore med på å utvikle. Det viser breidda og engasjementet i fagmiljøet vårt🌟👏🏼

(Foto: Charlotte Lillefjære-Tertnæs)

05/11/2025

Utruleg bra skrive av kollegaen vår Sjoerd Alexander de Winter!👏🏼 Ta ein titt!👇🏼

(Åpen for alle)