Arkeologiske utgravninger langs E18 Tvedestrand-Arendal

27/06/2019

Vi kjenner oss igjen - men bare så vidt - flere steder på denne videoen... Nye E18 Tvedestrand-Arendal åpner til uka.

18/03/2019

FANTES DET BARN I STEINALDEREN?
Si ordet «steinalder», og mange ser gjerne for seg et bilde av et røft miljø med voksne, skjeggete menn som er på jakt eller som lager redskaper. Svaret på spørsmålet over sier seg imidlertid selv.

Blant annet kjenner vi til at barn har blitt omsorgsfullt begravd, gjerne sammen med voksne individer. Det mest rørende eksempelet er fra et gravfelt fra slutten av eldre steinalder (ca. 5000 f.Kr.) ved Vedbæk nær København, hvor et nyfødt barn har blitt gravlagt delvis oppå en svanevinge og inntil en ca. 18 år gammel kvinne, trolig barnets mor. Kanskje døde begge i forbindelse med fødselen. Også fra øya Gossa i Aukra kommune, Møre og Romsdal, kjenner vi en barnegrav (2–4 år), men denne graven er vesentlig yngre – ca. 2000 f.Kr.

Barn lærer gjennom lek og herming etter de voksne: Dagens barn leker familie og later som kosedyr eller dukker er deres egne barn som krever stell. På fotball-løkka later de som de er Messi, Ronaldo eller Hegerberg, eller de er Klæbo eller Johaug når de går på ski. I mange sammenhenger – iallfall i visse deler av et barns oppvekst – er foreldrene de store heltene, med alt de kan og vet.

På bakgrunn av etnografiske analogier er det grunn til å anta at en barndom i steinalderen var en del kortere enn slik vi definerer den i dag. Trolig ble barn nokså tidlig involvert og opplært i hva som krevdes f.eks. for å delta på fiske- eller jaktekspedisjoner – sannsynligvis også å lage redskapene som trengtes til den slags.

Men alt her i verden må læres, og mange ferdigheter krever både praktisk og teoretisk kunnskap. Oppskriften på mestring er..? Nettopp: øving. Men underveis gjør barn feil. De får det ikke til. Noen ganger må derfor barn få direkte veiledning i mer formelle opplæringssituasjoner: på trening, med lekser, på fisketur eller når fireåringen vil smøre på brødskiva selv.

Slik har det alltid vært, og vi kan lett se for oss lignende situasjoner i steinalderen. Ved siden av foreldrene kan steinalderens rollemodeller og forbilder for barna ha vært den i gruppa/stammen, som sydde de fineste skinnklærne, den beste fiskeren eller storjegeren. Eller kanskje den som lagde de beste, flotteste redskapene?

Men utenom de få barnegravene, på hvilke måter har steinalderens barn satt spor etter seg i det materialet vi har til rådighet? Svaret ligger implisitt i det du nettopp har lest. Arkeologi handler ikke bare om flotte gjenstander – langt derifra! For å lære seg å lage en pilspiss av flint, måtte det øves. Og feiles. Og feiltrinn i framstillingsprosessen kan identifiseres i det arkeologiske materialet.

Mer om dette kan leses i Synnøve Vikens og Kim Darmarks artikkel «Knap time! Identifying novice flint knapping at the E18 Tvedestrand–Arendal sites», kapittel 3.7 i prosjektpublikasjonen vår.

Boka kan lastes ned via lenken, enten i sin helhet eller kapittelvis:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/50

(P.S.: Vi registrerer at publikasjonen vår har blitt lastet ned over 2000 ganger. Det synes vi er stas!)

05/03/2019

TIDLIG JORDBRUK: På stedet vi har kalt Kvastad A2, sørvest i Tvedestrand, avdekket vi det som (så langt) er landets klart eldste sikre spor etter åkerbruk. Er vi endelig på vei til å finne svar på et av norsk arkeologis mest sentrale spørsmål? Les mer på arkeologibloggen Norark:

Overgangen fra en tilværelse som var økonomisk basert på jakt/fiske/sanking til en livsstil som var basert på åkerbruk og husdyrhold har vært et sentralt tema i arkeologien i 150 år. Og er det fortsatt. Mange vil mene denne er den viktigste overgangen i hele menneskehetens historie. Men når ...

20/02/2019

På plass i den gamle tekstil- og papirindustribyen Norrköping for å presentere våre resultater for svenske kolleger.

01/02/2019

Vi sender en forhåndsgratulasjon til Nye Veier og entreprenøren AF Gruppen.

22/01/2019

MER LESESTOFF PÅ NETT:
Boka vår på plass i hylla sammen med alle steinalderpublikasjoner fra KHM siden år 2000, til sammen ca. 6140 sider (ja, vi foretrekker å ha bokryggen vendt ut). I tillegg kommer flere doktorgradsarbeider og et utall artikler i fagtidsskrifter m.m.

Og, til dere som foretrekker faglitteratur i digital form: KHM går foran i «Plan S» og tilgjengeliggjør sine publikasjoner utgitt etter 2012 for gratis nedlasting på nett - HURRA! Klikk her for å se alle:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/category/archaeology

Om Plan S:
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Plan_S

21/01/2019

«Tilbakeføring av kunnskap til lokalmiljøet», som det heter.
Selvsagt.
Like selvsagt har KUBEN i Arendal fått tilsendt en bunke, og, for ikke å glemme, tilgjengeliggjøringen på nett:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/50

16/01/2019

NATURVITENSKAP:
Innenfor E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet fikk vi gjennomført 82 C14-dateringer av prøver fra arkeologiske kontekster, altså ildsteder, stolpehull m.m. Dateringene gir interessante innblikk i både kulturhistoriske og vegetasjonshistoriske forhold, og det går an å identifisere visse mønstre over tid. Samtidig belyser resultatene også hvor vi arkeologer bør konsentrere forskningsinnsatsen framover.

I vårt prosjekt undersøkte vi til sammen 18 lokaliteter fra de tidligste delene av steinalderen, dvs. ca. 10.000 år gamle eller eldre. Aldri før har så mange så gamle lokaliteter blitt undersøkt innefor ett og samme prosjekt i Kulturhistorisk museums distrikt. Disse undersøkelsene bidrar med ny og viktig kunnskap om den eldste bosettingen i landet, som til dels har vært lite utforsket tidligere. Riktignok er en C14-datering fra en av våre lokaliteter, Kvastad A1 i Tvedestrand, blant de eldste i landet (ca. 8500-8300 f.Kr.). Likevel er det en nesten total mangel på C14-dateringer til det første tusenåret hvor det har bodd folk i Norge (ca. 9500-8500 f.Kr.).

Som seg hør og bør har vi gjort oss noen tanker omkring dette, og vi har underveis gjort noen forsøk på å gripe dette problemet an. Mer om dette kan leses i kapittel 1.7, "Naturvitenskap og ekspertanalyser" (skrevet av Viken og Reitan), som kan lastes ned individuelt eller sammen med resten av publikasjonen her:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/50?fbclid=IwAR05B1NDjjMlX2W5qEYIJXorynhVx6-XvbyXnybS_7HITOTAb7RfIV4GQP8

11/01/2019

Og: Takk til alle som kom på vår boklansering på Kulturhistorisk museum på onsdag! Arrangementet var i hovedsak internt, men med inviterte gjester også fra IAKH på Blindern, Riksantikvaren, tiltakshaver Nye Veier og forlaget Cappelen Damm Akademisk. Dette skapte en fin ramme rundt en symbolsk overrekkelse av sluttproduktet av nesten fem års jobb - boka vår - til Nye Veier representert ved Magne Ramlo, prosjektdirektør for hele E18-utbyggingen fra Langangen til Grimstad. I tillegg var det en fin anledning til å takke personlig for godt samarbeid underveis og for finansiering av publikasjonen.