31/10/2025
Hver høst er noen av teologistudentene våre ute i menighetspraksis, og nå kan dere lese om Siljes praksisopphold her😊
«Hei! Mitt navn er Silje, og jeg går profesjonsstudiet i teologi. De siste ukene har jeg hatt gleden av å være i menighetspraksis i Gamlebyen og Grønland menighet i Oslo. Det er mange måter å være prest på sies det, og av en eller annen grunn har jeg til nå tenkt at jeg ikke er en menighetsprest. Dette skulle endre seg under tiden i praksis.
Tiden har gått så altfor, altfor fort. Hvor ble den egentlig av?
Under praksis fikk jeg innblikk i hverdagen til en veiledende prest, og mulighet til å bli kjent med de kirkelige ansatte som presten jobber med. Tiden har gått til samtaler og refleksjon med veileder over prestens rolle og liturgiens teologi. Den har gått til felles lunsj, uformelle samtaler og kollegialt samvær. Jeg har fått være med på å planlegge gudstjenester, vært på menighetsrådsmøte og planleggingsmøter med staben. Jeg har fått være med på dåpssamtaler, sorgsamtaler og fått øvelse i å skrive minneord. Prestene var generøse med sine egne arbeidsoppgaver og inkluderende på møter, så det ble flere muligheter til å komme med innspill og utføre liturgiske oppgaver, eksempelvis som medliturg under gudstjenester og som tekstleser i gravferd. Jeg fikk også uvurderlig hjelp til messesang fra organisten og kan ikke takke han nok for dette. Selv om vi har øvd på å være liturger i øvingsgudstjenester på universitetet, så er det noe annet når du står i kirkerommet foran en virkelig menighet. Det er en sterk opplevelse å stå i kirken og bli møtt av andre liv og alle de usynlige historiene de bærer med seg.
Overraskende nok var planleggingsmøtene noe av det jeg satte mest pris på. Det var her jeg forstod hva det egentlig vil si "å lage kirke," og hvor relasjonell, levende og meningsfull en kirke kan være for lokalbefolkningen. Jeg ble rørt og håpefull av omtanken jeg her var vitne til. Plutselig sitter jeg her og kan se for meg å bli menighetsprest likevel.
En annen fin ting med praksis er at læringen skjer så organisk. Lærdommen avleder fra situasjoner som oppstår og tilfeldige omveier som samtaler tar. Den blir fremført av den levende kroppen og ordene er rettet mot akkurat deg og de spørsmålene du ikke visste at du hadde. Jeg er utslitt, glad og takknemlig for alt jeg har fått og lært. Tusen takk for meg!
Alt godt, Silje»