23/11/2023
Trenger du en klok og konkret veiledning i skriving av god akademisk prosa?
I en tid hvor mange, også på universitetene, griper til Chat GPT når skrivesperren setter inn, er det befriende å lese en rykende fersk veiledning i akademisk skriving fra filosofen og juss-skrivelæreren Hans Christian Farsethås. Det finnes en mengde veiledninger med vekt på form og stil. Men: «Sikker form og velformede setninger er vel og bra, men ingen garanti for gode akademiske tekster.», innleder Farsethås, og fortsetter: «Noe vesentlig mangler. Følger vi veiledningene til punkt og prikke, kan resultatet se ut som og ha form som en akademisk tekst, men likevel, og til tross for at alle råd er fulgt, savne et godt faglig innhold. Det er som om alle forutsetter at så lenge formen er god, blir innholdet også godt – at akademisk skriving i hovedsak er en øvelse i form.»
I artikkelen benytter han en forbilledlig tekst skrevet av professor Hans Petter Graver for å presentere sine tre teknikker: «å skille tydelig mellom en redegjørende og en diskuterende skrivemåte, å skrive med god tekstbinding mellom setningene og å skrive argumenterende, sammenhengende resonnementer.»
Som redaktør av det nordiske tidsskriftet Sakprosa er jeg litt stolt av å publisere artikkelen «Tre teknikker for gode akademiske tekster», som vi tror kommer til å få et langt liv, på linje med f.eks. Niels Christies klassiker «Små ord for store spørsmål». Til vanlig publiserer tidsskriftet bare vitenskapelige artikler med «dobbel blind» fagfellevurdering. Men i høst har vi publisert en serie med ikke-fagfellevurderte artikler skrevet av fremragende fagfolk i det store og voksende praksisfeltet «klarspråk». Farsethås’ artikkel er den siste i denne serien.
Tre teknikker for gode akademiske tekster Forfattere Hans Christian Farsethås Universitetet i Bergen DOI: https://doi.org/10.5617/sakprosa.10758 Sammendrag Klarspråk – internasjonalt kjent som Plain Language eller Clear Language – er et satsingsfelt i både offentlig og privat sektor over hele...
