Forskningsmiljøet Norsk sakprosa

Forskningsmiljøet Norsk sakprosa Sakprosa er et stort forskningsfelt. På denne siden bringer Forskningsmiljøet Norsk sakprosa nyheter fra forskning, -debatt og litteraturformidling

Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har vært knyttet til Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo siden 1. januar 2005, da Johan L. Tønnesson var på plass i det nyopprettede professoratet i sakprosa. Denne stillingen var den første i sitt slag, både i og utenfor Norge. Forskningsmiljøet er en videreføring av de to norske sakprosaprosjektene som ble avsluttet i henholdsv

is 1998 og 2003. Sakprosa er et unikt skandinavisk begrep, og det finnes flere konkurrerende definisjoner. Sakprosa som forskningsfelt har vokst fram i Norden de siste tiårene. I skolen er det vanlig å definere sakprosa som ”tekster som ikke er fri diktning,” og hovedvekten legges på sjangere som artikkel, reportasje, intervju, brev osv. Man har ofte et prototypisk syn på sjanger. Denne definisjonen er enkel å forholde seg til, men begrenser hva vi kan betegne som sakprosa, fordi det gir et krav om fravær av diktning i sakprosa. I Bogen om sagprosa (1988) definerer Claus Detlef sakprosa som ”en tekst, som adressaten – ud fra sine forventinger – opfatter som direkte udsagn om virkeligheden. Forventningerne skabes bl.a. ud fra den sammenheng teksten ingdår i.” Forskningsmiljøet Norsk sakprosa forstår begrepet som en kulturell og historisk kategori, og utforsker tekster i kontekst.

SOSIALISMENS JANUSANSIKT: Sosialister har grovt sett hatt to nokså motsatte forestillinger om demokrati: Liberalt demokr...
22/03/2026

SOSIALISMENS JANUSANSIKT: Sosialister har grovt sett hatt to nokså motsatte forestillinger om demokrati: Liberalt demokrati basert på allmenn stemmerett versus proletariatets (påstått demokratiske) diktatur. I lesningen av artikkelen «Demokrati» i Arbeidernes leksikon fra 1933 skrevet av stalinistene Trond Hegna og Jakob Friis oppdaget jeg noe spennende som så vidt jeg vet aldri er blitt påpekt: Artikkelen legger til rette for disse to kontrære forestillingene på samme tid. Eller for å si det ved hjelp av Umberto Ecos begrep «Modelleser»: Artikkelen skaper både en liberal og en totalitær Modelleser.
Jeg spoiler fra mitt kapittel i den ferske boka Forestillinger om demokrati når jeg røper at mitt argument er at forfatterne starter med å gjengi store deler av Weimar-traktaten, den sterkt liberale og velferdsstatorienterte tyske grunnloven fra 1919 som skulle kullkastes av Hi**er samme år som leksikonartikkelen ble publisert. Vi kan lett tenke oss at den lesende norske arbeider anno 1933 lot seg fascinere av de oversatte grunnlovsparagrafene som garanterte både frihet og velferd. Senere i artikkelen argumenteres det for at borgerlig-liberalt demokrati aldri vil sikre arbeiderklassen mot kapitalistklassen og at etablereringen av proletariatets diktatur derfor er nødvendig. Dermed skapes den ortodokst marxistiske og totalitære Modelleseren som tenker i tråd med demokratiforestillingen som preger de mange andre artiklene i leksikonet, som for en stor del er oversettelser av det store og det lille Sovjet-leksikon.

Kapitlet mitt, som også tar for seg Rune Slagstads artikkel «Demokrati» fra Pax leksikon (1979), kan leses med åpen tilgang. Protester gjerne mot min lesning hvis du mener den ikke holder mål! Hele boka Forestillinger om demokrati blir presentert og diskutert på Politisk frokost på Blindern onsdag 25. mars kl. 09–10 i aud. 3, Eilert Sundts hus. Det er alltid en glede å høre og delta i samtaler ledet av frokostverten Øivind Bratberg, i tillegg til at han hver gang stiller med hjemmebakst!
Johan L. Tønnesson

Onsdag morgen er det bare for demokrater i Oslo-området å komme seg litt tidlig opp . Husk at du slipper å spise frokost...
26/01/2026

Onsdag morgen er det bare for demokrater i Oslo-området å komme seg litt tidlig opp . Husk at du slipper å spise frokost hjemme. Lubna Jaffery, Kari Spjeldnæs, Bernhard Ellefsen, Kjell Lars Berge, Bente Kalsnes - og debatt ledet av Marte Spurkland. Det lover godt for en lærerik debatt om et livsviktig tema!

Vi leser mindre og konsentrasjonen svikter. Er vi i ferd med å miste grunnleggende demokratiske ferdigheter?

Utdanningshistorisk forskning er også sakprosaforskning!
22/01/2026

Utdanningshistorisk forskning er også sakprosaforskning!

Hva betyr dannelse i dag? Sakprosatekster har til alle historiske tider og i alle kulturelle kontekster forsøkt å svare på […]

På Sakprosasiden.no presenteres nå et temanummer om litterær sakprosa. Hele tidsskriftet (Sakprosa. Tidsskrift for nordi...
15/01/2026

På Sakprosasiden.no presenteres nå et temanummer om litterær sakprosa. Hele tidsskriftet (Sakprosa. Tidsskrift for nordisk skriftkultur) har åpen tilgang. To av artiklene tar for seg bøker av Thomas Hylland Eriksen. Derfor passet det fint med å hedre hans minne med dette fine bildet!

Noen snakker sammen i slike vendinger for tiden. Da jeg bedrev litt definisjonsarbeid for allerede 18 år siden, foreslo jeg […]

Call for papers: "Litterær sakprosa". Frist 1. februar 2025!Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skri...
01/11/2024

Call for papers: "Litterær sakprosa". Frist 1. februar 2025!

Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skrive artikler om de allmenndannende, kunnskapssøkende, utforskende og debatterende sakprosabøkene og tidsskriftene i de nordiske tekst- og skriftkulturene.

Vi oppmuntrer forskere fra flere fagfelt til å sende inn artikkelutkast, debattinnlegg eller presentasjoner. Les utlysningen og mer om temanummeret på sakprosasiden:

Invitasjon til å skrive artikler til temanummeret «Litterær sakprosa» Frist for innsending av artikkelutkast: 1. februar 2025. Redaksjonen i Tidsskriftet […]

Vi har gleden av å fortelle at Iben Brinch er ansatt som ny førsteamanuensis i sakprosa ved Universitetet i Bergen!Brinc...
25/09/2024

Vi har gleden av å fortelle at Iben Brinch er ansatt som ny førsteamanuensis i sakprosa ved Universitetet i Bergen!

Brinch kommer fra Universitetet i Sørøst-Norge, hvor hun blant annet har ledet det faglitterære forfatterstudiet og forskergruppen Forskning på tekst, retorikk og skriving. Hun har omfattende erfaring som forfatter, forsker og underviser, med spesiell kompetanse innen vitenskapelig skriving og retorikk.

Sakprosasiden gratulerer Iben og ser frem til hennes bidrag!

Ledelsen ved Universitetet i Bergen vedtok gledelig nok i 2023 å utlyse en ny stilling som forsker og underviser i […]

Filosofen og tekstforskeren Øystein Hide disputerte på en spennende og viktig avhandling om Olav H. Hauges dagbøker tidl...
13/05/2024

Filosofen og tekstforskeren Øystein Hide disputerte på en spennende og viktig avhandling om Olav H. Hauges dagbøker tidligere i år. Hvor spennende og viktig? Jeg synes Apollons journalist Morten S. Smedsrud gjennom sitt intervju med doktor Hide svarer på glimrende vis:

Då han las dagbøkene til Olav H. Hauge, fann Øystein Hide noko som var merkeleg kjent. Har eg ikkje lese dette før? undra han.

Filmskaperen og dramatikeren Elsa Kvamme har skrevet en bok som er preget av filmatisk tenkemåte og dramatikk - det er v...
21/03/2024

Filmskaperen og dramatikeren Elsa Kvamme har skrevet en bok som er preget av filmatisk tenkemåte og dramatikk - det er verken en akademisk eller journalistisk sakprosa. Boka handler om den ganske utrolige historien om UiO-studentene som høsten 1943 ble kidnappet og sendt til Tyskland for å bli gode, ariske SS-elitesoldater, men som med ex phil og annen akademisk bagasje greide å gjøre kollektiv motstand, både i den beryktede fangeleiren Buchenwald, i SS-leiren Sennheim og på en nesten permanent nær-døden-vandring gjennom et Tyskland som ble pepret av allierte bomber på slutten av krigen. Vi ha samtalt med forfatteren i podkasten SAKLIG!

En podkast om sakprosa og retorikk – garantert fri for usakligheter. Med professor i sakprosa, Johan Tønnesson, og master i retorikk og språklig kommunikasjon, Signy Grape, som har med seg en gjest eller to.

Som de aller best orienterte vil ha lagt merke til, har det vært en viss oppmerksomhet rundt fenomenet "masteroppgave" i...
01/03/2024

Som de aller best orienterte vil ha lagt merke til, har det vært en viss oppmerksomhet rundt fenomenet "masteroppgave" i offentligheten i vinter. Ubeskjedent anbefaler jeg lytting av siste episode (publisert nå nettopp) av podkasten SAKLIG! Statsviter og prisvinnende underviser Øivind Bratberg er gjest.

PODKAST: Hør Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og engasjert masterveileder, i samtale med programleder Johan Tønnesson.

Hvordan snakket Tegnell og hans folk til svenskene på pandemi-pressekonferansene? Les den neste artikkelen i det nordisk...
29/02/2024

Hvordan snakket Tegnell og hans folk til svenskene på pandemi-pressekonferansene? Les den neste artikkelen i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa!

I en fersk artikkel i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa undersøker forskerne Gunilla Byrman og Asbjørg Westum hvordan helsemyndighetene uttrykte […]

ChatGPT som klarspråkkonsulent?Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den...
05/02/2024

ChatGPT som klarspråkkonsulent?
Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen hvor det stod «Skyt ham, ikke vent til jeg kommer!» i stedet for «Skyt ham ikke, vent til jeg kommer!» er alltid en god replikk til den som hevder at komma-plassering er en uvesentlighet. Mange trenger hjelp. Kan ChatGPT læres opp til å hjelpe? Det er dette Hans Christian Farsethås, filosof og postdoktor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo undersøker i sin ferske artikkel i tidsskriftet Sakprosa.

Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen […]

Adresse

Oslo
0317

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Forskningsmiljøet Norsk sakprosa legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Universitetet

Send en melding til Forskningsmiljøet Norsk sakprosa:

Del