26/09/2021
VITFORUM Tirsdag 28.09.21, 18:15-20 (Zoom)
Helge Høibraaten :
Tysklands samling i 1871: «Realpolitik» som duger?
28.9 skulle Øyvind Østerud, UiO, ha holdt et foredrag basert på sin siste bok om «Geopolitikk», med Helge Høibraaten som kommentator. Grunnet uforutsette omstendigheter må foredraget utsettes, og Høibraaten rykker da opp med et eget tema om et beslektet tema.
Bismarck samlet Tyskland gjennom tre kriger som kanskje ble mulige fordi Russland ble rammet av britene og franskmennene i Krimkrigen 1854. Den første krigen var med Østerrike mot Danmark og fikk dødelige konsekvenser for skandinavismen som politisk idé; den andre krigen var mot Østerrike og en rekke tyske stater og endte med at Østerrike ble kastet ut av den kommende tyske nasjonalstaten; den tredje krigen mot Frankrike endte med proklameringen av det prøyssisk-sentrerte nye tyske keiserrike i Versailles, med Pariser-kommunen som en kortvarig konsekvens. Det ligger en slags opportunistisk logikk bak Bismarcks handlinger, som samtidig bryter med den rett-på-holdningen som tilsynelatende preget det fredelig-revolusjonære Frankfurter-parlamentet i 1848-49. Der ville man diskutere seg frem til de mest omfattende ting, men underforstod holdninger som ikke var realistiske; Bismarck prøvde seg i stedet med snarrådighet og en vilje til å satse på «blod og jern». Det pussige skjedde: I alle fall fra seieren mot Østerrike i 1866 falt mange av 48’-erne ned foran seierherren på begeistret kne, for Bismarck fikk til det de ikke fikk pratet seg til, riktignok med ett betydelig unntak: Det tysk-ungarsk-slaviske riket til de østerrikske habsburgerne var det ikke plass til, dette riket måtte defineres som utland og så kunne man smi en troskapsallianse – ikke minst mot Frankrike.
Var strategien bak taktikkeriet en suksess? På kort og midtre sikt ja: Det slo en voldsom enhetsfølelse inn i det tyske folket som hadde begynt allerede i kampen mot Napoleon; de nasjonal-liberale fra 1848 fikk innlemmet Alsace og Lorraine, gamle områder i Det tysk-romerske riket; en konferanse i Berlin i 1877 viste en intelligent moderende Bismarck som proklamerte at det tyske riket var «saturert», dvs. tilfredsstilt hva territorier angår, slik at Østerrike og Ungarn fikk spille ordensmakter på Balkan; britene valgte delvis å spille på sin imperiale verdensstilling ved å gjøre dronningen til keiserinne av India; og Frankrike ble ikke hindret i sin imperialistiske kolonialisme. Russerne var et problem og Bismarck forhandlet seg etter hvert inn i komplekse dobbeltforsikringer, han så mer trygghetsnarkoman ut utenrikspolitisk enn man skulle tro, trass i durabelige kamper mot katolikker og sosialdemokrater innenriks, og dessuten mot oppsetsige Elsässere som riktignok snakket alemannisk, men var tilhengere av den franske revolusjon. Etter Bismarcks død gikk det langsomt galt på en måte som gjorde forrige århundre delvis om til et he***te.
Måtte det gå slik? Med en vitenskapsteoretisk og politikk-etisk vri: Kan «Realpolitik» langsiktig ende i horror-politikk og hva følger av det? Høibraaten mener ja. Hadde Bismarck ansvaret for Hi**er? Hadde Nietzsche – den andre tyske ideologiens far etter venstrehegelianerne fra 1848 – ansvar med sin forakt for sikkerhet og svakhet? Finnes det overmenneskelig ansvar for politikere? Høibraatens tese er nei.
Join Zoom Meeting
https://NTNU.zoom.us/j/98340975155?pwd=TG9JSW5HWDVFTlBrV21BNVBjcHVSZz09
Passcode: 300822
Zoom is the leader in modern enterprise video communications, with an easy, reliable cloud platform for video and audio conferencing, chat, and webinars across mobile, desktop, and room systems. Zoom Rooms is the original software-based conference room solution used around the world in board, confer...
