Bygningsvernsenteret ved NTNU

Bygningsvernsenteret ved NTNU Bygningsvernsenteret ved NTNU er et møtested for forskning, kunnskapsformidling og bevaring og utvikling av verneverdige bygningsmiljøer. m2 bygget før 1940. m2.

Bygningsvernsenteret ved NTNU er et møtested for forskning, kunnskapsformidling og etter- og videreutdanning innen bevaring og utvikling av verneverdige bygningsmiljøer. Senteret skal være en kunnskapsressurs for utdanning, forvaltning og byggenæring. Det samarbeider med andre universitets- og forskningsmiljøer i og utenfor Norge om en bærekraftig bruk av den bygde kulturarven. Hvorfor et senter f

or vern og utvikling av bygde miljøer? Det er anslått at 70-80 % av bygningene som vil omgi oss i 2050 allerede er bygget. Totalt sett utgjør den eksisterende bygningsmassen i Norge ca. 325 mill m2, av dette er ca. 100 mill. Store deler omfattes av en eller annen form for vernebestemmelser: Om lag 5850 bygninger er vedtaksfredet etter Kulturminneloven, mens mange flere er omfattet av verneplaner etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har staten utarbeidet verneplaner for sin verneverdige bygningsmasse som omfatter mer enn 13 000 eiendommer og 6 mill. Stortinget har slått fast at storparten av våre faste kulturminner skal forvaltes ved at inntekter fra bruk skal kunne finansiere drift og vedlikehold. Når bruk er en forutsetning, må vernehensyn sees i sammenheng med funksjonelle og teknologiske hensyn. Denne utfordringen vil bli når en stadig større del av byggesaker i Norge vil være i tilknytning til eksisterende, bygde miljøer. Dette representerer utfordringer som på mange måter skiller seg fra nybygg. Den eldre bygningsmassen er oppført i andre materialer og konstruert på andre måter enn nye bygninger. Tilpasning til ny bruk vil måtte forholde seg til nye og stadig strengere forskriftskrav om energieffektivitet, universell utforming, dagslys-, brann- og sikkerhetskrav; der kulturhistoriske verdier ofte kan gå tapt. Framtidige klimaendringer vil også by på utfordringer med hensyn til bestandighet og nedbrytning. Senteret vil arbeide for å utvikle og formidle ny kunnskap om hvordan våre bygde omgivelser kan forbedres og forvaltes slik at de utgjør ressurser for fremtiden - både som bruksressurser og som ressurser for verdiskaping, opplevelse, identitet og historieforståelse. Senteret skal være en pådriver for forskningsaktiviteter innen bevaring og bruk av eksisterende bygninger og bygde miljøer. Et godt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer fra NTNU og Midt-Norge forøvrig er nødvendig for å danne sterke forskergrupper innenfor den faglige bredden bygningsvernforskning omfatter. God kontakt med brukere av forskningen skal sikre at forskningstemaene svarer på aktuelle kunnskapsbehov.

Det har vært stille fra oss på en stund, men nå skjer det noe veldig spennende. Om 10 dager, den 15.november, inviterer ...
05/11/2018

Det har vært stille fra oss på en stund, men nå skjer det noe veldig spennende.

Om 10 dager, den 15.november, inviterer vi til en utrolig spennende seminar; Arkitekturarv i endring. Det kommer en utrolig dyktig gjeng for å presentere ulike tema. Kommer du?

En hyggelig søndagsaktivitet!
13/05/2018

En hyggelig søndagsaktivitet!

Ønsket om å ha et varmt hus kom ikke først i Tek10!Mose ble løsningen for å tetting ved laftene bygninger. Men hvordan e...
27/04/2018

Ønsket om å ha et varmt hus kom ikke først i Tek10!

Mose ble løsningen for å tetting ved laftene bygninger. Men hvordan er det med denne mosen? Hvordan varierer det fra sted til sted? Hva fungerer?

I denne jungelen av mose, kan trolig denne artikkelen fra Bygg og Bevar gi svar på noen av spørsmålene.

Ønsket om å ha et varmt og godt hus er ikke noe som kom med TEK 10. I alle år har man brukt mose som tetting ved lafting av hus. Det er uovertruffent, men hvilk…

26/04/2018
NIKU startet et prosjekt i 2016, som fortsatt pågår, for å studere det mye omdiskuterte temaet: Rehabilitering eller nyb...
25/04/2018

NIKU startet et prosjekt i 2016, som fortsatt pågår, for å studere det mye omdiskuterte temaet: Rehabilitering eller nybygg – hva er best for samfunn og klima?

Eldre bygninger har jo den fordelen at de allerede er bygget, og som regel er de bygget med materialer som er ment til å være svært lenge.

Samtidig blir de ansett som miljøverstinger på grunn av at de kan være utette og dårlig isolert, og dette brukes igjen som er argument for riving for å erstatte de med mer energieffektive bygninger. Men er dette er ikke nødvendigvis helt korrekt.

Prosjektet har som hensikt å utforske hvordan livsløpsvurderinger og klimagassanalyser kan integreres i beslutningsstøtte vedrørende rehabilitering av verneverdige bygninger. Dels fordi det vil gi bedre informasjon om hvordan den bygde kulturarven påvirkes av klimarelaterte forordninger og støtteordninger for bygninger generelt. Men også fordi vi trenger å vite hvordan den bygde kulturarven spiller inn i det totale klimagassregnskapet.

Prosjektet har som hensikt å utforske hvordan livsløpsvurderinger og klimagassanalyser kan integreres i beslutningsstøtte vedrørende rehabilitering av verneverdige bygninger.

Dette er en fantastiske hyggelig nyhet! Svært mange kommuner vil ha kulturminneplaner. I år har 31 nye kommuner fått til...
24/04/2018

Dette er en fantastiske hyggelig nyhet! Svært mange kommuner vil ha kulturminneplaner.

I år har 31 nye kommuner fått tilskudd til å lage kulturminneplaner. Det betyr at 80% av kommunene våre nå har, eller arbeider med, en plan over verneverdige kulturminner.

En kulturminneplan setter mål for kommunens arbeid med kulturminner, gir en oversikt over verneverdige kulturminner og kulturmiljø, og foreslår tiltak for hvordan denne kulturarven skal forvaltes og kan brukes

Har din kommune kulturminneplan?

https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Mange-vil-ha-kulturminneplaner

Gruer deg til å gå i gang med restaurering av vindu? Det er på ingen måte en umulig oppgave! Det er en tidkrevende oppga...
24/04/2018

Gruer deg til å gå i gang med restaurering av vindu? Det er på ingen måte en umulig oppgave! Det er en tidkrevende oppgave, men som premie for det harde arbeidet sitter du igjen med et svært tilfredsstillende resultat, og bygningsmessige kvaliteter i et hus med historie og sjel som blir ivaretatt for kommende generasjoner.

La deg inspirere av denne gjengen her:

Huset er mer enn 150 år gammelt. Går det virkelig an å ta vare på vinduene da? Mange gruer for å gå igang med restaurering av de gamle vinduene. La deg inspirer…

Jobber du med fredete eller vernede anlegg?Vår kulturarv består av en rikdom av bygninger, hager og parker, og ofte er d...
16/04/2018

Jobber du med fredete eller vernede anlegg?

Vår kulturarv består av en rikdom av bygninger, hager og parker, og ofte er det samspillet mellom disse som er anleggets viktigste kulturhistoriske verdi.

Hvordan tar vi vare på det bygde, det grønne og helheten når det skal tilrettelegges for nye brukerkrav eller ny bruk?

«Bevaring og bruk av bygde og grønne kulturmiljøer» er et etter- og videreutdanningskurs som går høsten 2018 ved NTNU VIDERE. Det er samlingsbasert og kan tas ved siden av jobb.

Les mer på:

Vår kulturarv består av en rikdom og et mangfold av bygninger, hager og parker, og ofte er det helheten og samspillet mellom disse som er anleggets viktigste kulturhistoriske verdi. Hvordan skal vi ta vare på det bygde, det grønne og helheten når det stilles nye brukerkrav eller skal tilrettele...

07/04/2018

Beboere i Vålerenggata i Oslo fikk sjokk da de kom hjem fra påskeferie og så et av de 150 år gamle trehusene var revet. Nå lover eieren å bygge opp en tro kopi. – Det hjelper ikke, sier byantikvaren.

22/03/2018

Byantikvaren gir råd og veiledning i saker som gjelder kulturminner og bygningsvern i Trondheim

19/03/2018

Søndag ettermiddag mottok Tyndelsrudtunet i Rødenes fortidsminneforeningens kulturvernpris.

Adresse

Høgskoleringen 1
Trondheim

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Bygningsvernsenteret ved NTNU legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Universitetet

Send en melding til Bygningsvernsenteret ved NTNU:

Del