NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Offisiell side for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU. NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge.

Vi tilbyr et bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag. Vi har også profesjonsutdanning i medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk, og lærerutdanning.

En ny medisin kan stoppe, og til en viss grad reversere barnedemens! 💛 Ved NTNU har forskere nå testet en lovende behand...
23/04/2026

En ny medisin kan stoppe, og til en viss grad reversere barnedemens! 💛

Ved NTNU har forskere nå testet en lovende behandling i laboratoriet.

— Nå har vi kommet dit at vi har testet ut en ny medisin på miniorganene her i laben. Det er en medisin som er laget av et nederlandsk firma, og den er veldig lovende. Den kan både stoppe utviklingen av sykdommen og til en viss grad reversere sykdommen, sier professor Magnar Bjørås.

Miniorganene er dyrket frem fra celler fra barn og unge som er rammet av sykdommen. Dette gjør det mulig å teste hvordan medisiner faktisk virker, før de prøves på pasienter.

— Denne medisinen er såpass interessant at vi nå snakker om utprøving på pasienter, blant annet i Norge, sier Bjørås.

Samtidig jobber forskerne videre med en ny type behandling:

— Vi utvikler en genterapimedisin hvor vi skal erstatte det syke genet med et friskt gen. Der har vi også veldig gode resultater, sier han.

Det er høyt tempo, mye engasjement og lange arbeidsdager i forskningsteamet. Drivkraften er at de ser resultater av arbeidet. Finansiell støtte og engasjement i befolkningen er også en viktig drivkraft.

Denne uken ble 1,2 millioner kroner overlevert til forskningen på barnedemens. Midlene er samlet inn gjennom små bidrag fra kunder over hele landet, én krone fra hvert solgte Norsk Fjellbrød fra Bakehuset.

— Små valg i hverdagen kan få stor betydning, sier Gry Thomsen i Bakehuset.

For forskerne betyr støtten mer handlingsrom.
For familiene betyr det håp.

— Vi er utrolig takknemlig for bidragsytere som stiller opp for oss, og som gjør det mulig at Magnar og teamet kan komme fram til behandling, sier Øyvind Blindheim, faren til Syver fra «Team Pølsa».

— Det er mange som heier på jobben som forskerne gjør og det som vi gjør knyttet til synlighet av sykdommen. Det er rørende sterkt med alle som bidrar. Dette er et lagspill, legger han til.

📸: Bakehuset

Kvikk Lunsj, appelsin og påskeegg er kanskje allerede pakket for påsketuren 🐣🍊 Men tar du den alene? Det er kanskje nett...
29/03/2026

Kvikk Lunsj, appelsin og påskeegg er kanskje allerede pakket for påsketuren 🐣🍊

Men tar du den alene?

Det er kanskje nettopp da du kan føle deg minst ensom.

Selv om turen skjer på egen hånd, kan den gi en sterk følelse av tilhørighet.

– Konklusjonen er at aktiviteter i naturen i stor grad har en beskyttende effekt mot ensomhet, sier Sindre Johan Cottis Hoff.

Han er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved NTNU.

Funnene er basert på data fra Mjøsundersøkelsen, som er del av prosjektet Oppdrag Mjøsa ved NTNU i Gjøvik.

Målet er også å vise verdien av naturen, hva den betyr for helse, trivsel og følelsen av tilhørighet.

Og hva vi kan miste dersom naturen bygges ned.

Vi er vant til å tenke at det er møter med andre mennesker som beskytter mot ensomhet.

Men naturen kan også fylle noe av det samme behovet!

– Å styrke følelsen av tilhørighet, altså ikke bare til andre mennesker, men til naturen og verden rundt seg, ser også ut til å beskytte mot ensomhet, sier Hoff.

Studien, der 2500 personer har deltatt, viser at det ikke bare handler om å komme seg ut.

– Det er ikke nødvendigvis slik at det å være sammen med andre er det eneste som kan gi en følelse av tilhørighet, sier Hoff.

Det handler også om hvordan du er i naturen.

Lydene rundt deg. Lyset mellom trærne. Utsikten du stopper opp for.

Slike opplevelser kan gjøre det lettere å kjenne på en tilhørighet, selv når du er alene.

Samtidig viser forskningen at ikke alle aktiviteter gir samme effekt.

Trening i naturen, som jogging, kan i mindre grad bidra til denne følelsen, fordi oppmerksomheten ofte er rettet mot prestasjon.

En rolig tur, der du faktisk tar inn omgivelsene, kan derfor gi noe helt annet.

Kanskje er det nettopp det mange av oss trenger litt ekstra av i påsken 💛

📸: Bjørn Kvaal / NTNU

I en konsertsal fylles rommet av toner fra gitar, trompet og trøorgel. 🎶Musikken leter etter noe.— Det holder ikke bare ...
16/03/2026

I en konsertsal fylles rommet av toner fra gitar, trompet og trøorgel. 🎶

Musikken leter etter noe.

— Det holder ikke bare å snakke om kultur for meg. Jeg må lage noe.

Det sier Viktor Govasli Wilhelmsen, han er universitetslektor ved Institutt for musikk, og er selv musiker. 🎸

Gjennom musikkverket "Kaipu" har han fått muligheten til å utforske nettopp denne følelsen.

Ordet kaipu betyr lengsel eller savn på kvensk.

For Wilhelmsen ble prosjektet også en personlig reise.

Wilhelmsen har selv kvensk bakgrunn, men ut over et par melodier og sanger i barndommen var kultraven litt bortglemt.

— For min del var det en mulighet til å bruke faglig tid på å knytte meg mer til min egen kulturarv, som har vært litt bortgjemt.

Han mener kunst og musikk kan være en viktig måte å nærme seg kultur på.

— Det holder ikke bare å snakke om kultur for meg. Jeg må gjøre noe praktisk. Lage noe. Enten det er mat eller musikk. Gjennom et slikt prosjekt kan man ta det fra teori og samtale til noe konkret.
Wilhelmsen tror mange kjenner på noe av det samme.

Verket ble utviklet etter initiativ fra Nordnorsk Jazzsenter, og er skrevet av Mariann Torset, Viktor Wilhelmsen og Svein Schultz. Arve Henriksen er kunstnerisk leder.

Musikerne samlet seg til workshop, hvor de utforsket kvensk kultur, historie og tradisjoner, og hvordan dette kunne formes til et nytt musikalsk uttrykk.

— Man lever kanskje helt vanlige liv som norsk, men vet at det finnes noe mer der – en forbindelse man ønsker å finne tilbake til.

16.mars er Kvenfolkets dag, en dag for å feire kvensk språk, identitet og kultur.

Onnee Kväänikansan päiväle! 💙💛❤️

📸: Allan Berg / Nordnorsk Jazzsenter

I dag har vi feiret 219 nye doktorer ved NTNU! 🎉130 av disse doktorene deltok i dag på den høytidelige seremonien i hove...
13/03/2026

I dag har vi feiret 219 nye doktorer ved NTNU! 🎉

130 av disse doktorene deltok i dag på den høytidelige seremonien i hovedbygget på Gløshaugen.

En av dem er Elise Farstad Djupedal, som har forsket på hvordan grunnskolens timeplaner har endret seg over tid, og hvilke fag skolen har lagt vekt på de siste 70 årene. Kunnskap som kan være viktig når nye læreplaner skal utformes i fremtiden.

En annen er Aleksander Skrede, som har brukt en industriell robot til å måle stabiliteten i ledd i ortopediske kadaverstudier. Metoden kan brukes til å teste kirurgiske metoder og studere effekten av skader på ledd.

Elise og Aleksander er to av mange doktorander som på hver sin måte har bidratt med ny kunnskap til samfunnet.

I talen sin minnet rektor Tor Grande oss om ansvaret som følger med en doktorgrad:

— For det første: En doktorgrad gir store muligheter. For det andre: Den kommer også med et betydelig ansvar. Med en doktorgrad er dere svært godt rustet til et arbeidsliv og samfunn i hurtig endring, uansett hvilken karrierevei dere velger. Bruk den kunnskap dere har opparbeidet til det beste for samfunnet.

📸: Geir Mogen / NTNU

Har du droppet trening fordi du ikke har tid? 🏃‍♀️ I en travel hverdag er det mange som gjør det. Men nå viser forskning...
05/03/2026

Har du droppet trening fordi du ikke har tid? 🏃‍♀️

I en travel hverdag er det mange som gjør det. Men nå viser forskning at det kanskje ikke skal så mye trening til!

Så lite som 30 minutter trening i uka kan være nok til å forbedre helsa.

Det er ikke mer enn rundt 10 minutter annenhver dag, men da må intensiteten være høy!

Du skal bli skikkelig andpusten. 😮‍💨

– Den største rapporterte utfordringen angående trening er tidsklemma. Med intensiv, kortvarig trening er ikke dette et argument lenger, sier Ulrik Wisløff.

Han er professor ved NTNU, og leder ved CERG, hvor de forsker på helseeffekter av trening.

Når du trener hardt i korte økter, kan du nemlig forbedre kondisen din. Og nettopp kondisjon er noe av det viktigste vi kan påvirke selv.

– Kondisjon er den beste indikasjonen på nåværende og fremtidig helse, sier Wisløff.

God kondisjon kan redusere risikoen for over 30 livsstilssykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer. 🫀

Samtidig viser forskning at risikoen for tidlig død kan reduseres med 40 til 50 prosent hos personer med god kondisjon.

– Det er best å fordele treningen litt fordi trening også har en akutt-effekt som varer i 1-2 døgn, så da får man i pose og sekk, sier Wisløff.

Det betyr at korte økter med jevne mellomrom kan gjøre en stor forskjell.

For mange kan det også være lettere å få til korte økter i en travel hverdag, sammenlignet med lengre treningsøkter som krever mer planlegging.

Så kanskje trenger du ikke mer enn 10 minutter annenhver dag for å komme i gang? 💪

📸: Andrea Hegdahl Tiltnes / NTNU

19/02/2026

Visste du at det var lovpålagt å brygge øl under vikingtiden? 🍻

Det kan du høre mer om på foredraget "Vikingenes øl" på Vitenskapsmuseet 26.februar.

10/02/2026

Kraken skremmer mange på kino for tiden. 🦑
på Vitenskapsmuseet har de ekte kjempeblekkspruter i sin samling!

Snø, mørketid og et landskap langt fra alt de kjente.Da tyske soldater kom til Nord-Norge under andre verdenskrig, møtte...
06/02/2026

Snø, mørketid og et landskap langt fra alt de kjente.

Da tyske soldater kom til Nord-Norge under andre verdenskrig, møtte de et folk og en kultur de opplevde som helt annerledes!

– Det jeg fant i soldatenes skildringer var at de opplevde Nord-Norge, og særlig Finnmark, som svært eksotisk. Og gjennom å beskrive omgivelsene og opplevelsene som eksotiske, skapte de seg en avstand til selve krigshandlingene som de deltok i, sier Andreas Eliassen Grini.

Han er stipendiat ved Institutt ved historiske fag ved NTNU, og har undersøkt hvordan tyske soldater beskrev møtet med Finnmark og den samiske befolkningen, gjennom dagbøker og beretninger fra okkupasjonstiden.

For nazistene ble den samiske befolkningen noe de ikke helt forsto.

– Den samiske befolkningen var en slags gåte for de tyske nazistene, forklarer han.

I beskrivelsene omtales samene blant annet som «edle ville», i et landskap som for soldatene virket både vilt og storslått. Samtidig hadde nazistene forestillinger om at samene stammet fra Asia, noe som ikke helt passet inn i deres egen raseideologi.

Over tid oppdaget soldatene også at samene mestret klimaet og naturen bedre enn dem selv. Slik beskrev en av dem det selv:

«Her hos lappene så vi først skikkelig hvor hardt disse menneskene må kjempe med værforholdene. Likevel har de den mest hensiktsmessige bekledning og utrustning for disse områdene som man kan tenke seg. Først mye senere la vi våre fordommer om deres utrustning fra oss og kledde og utrustet oss i samsvar med forholdene.»

Gjennom dette arbeidet gir Grini et innblikk i hvordan samisk kultur og levemåte ble sett, og tolket, av en utenlandsk okkupasjonsmakt, midt i en av Europas mørkeste perioder.

På Samefolkets dag minner dette oss om hvor viktig det er å løfte fram samiske perspektiver, historier og erfaringer.

Lihkku beivviin ❤️ Læhkoeh biejjine 💚 Vuorbbe biejvijn 💛 Gratulerer med dagen! 💙

📸: Bilde fra bryllupet til Anders Triumf og Elly Palojärvi i Kautokeino i april 1943. Det er den tyske SS-offiseren Otto Hans Klötzer som tok bildet. (Finnmark fylkesbibliotek)

Byer ligger i ruiner. Vegger har falt, hjem er borte, og det som står igjen, bærer tydelige spor av krig.  For mange bet...
02/02/2026

Byer ligger i ruiner. Vegger har falt, hjem er borte, og det som står igjen, bærer tydelige spor av krig.

For mange betyr gjenoppbygging å rive det som er igjen og begynne helt på nytt.

Arkitekt-studentene ved NTNU, Mille Richardsen og Anders Gjesdal ville undersøke om det fantes et annet alternativ: om ruiner kan gjenbrukes som grunnlag for nye hjem i Ukraina. 🇺🇦

– Utgangspunktet for masteroppgaven vår har vært brutalt konkret: de enorme ødeleggelsene i Ukraina, forteller Mille.

For å forstå hva gjenoppbygging faktisk innebærer, reiste studentene selv til Ukraina.

Masteroppgaven er bygd opp rundt feltarbeid i landet, der de fikk innsikt i tekniske, sosiale og etiske sider ved gjenoppbyggingen. De deltok blant annet på workshop i Lviv sammen med Kharkiv School of Architecture og UN-Habitat.

Prosjektet Rising from ruins undersøker hvordan ruiner fra ødelagte bygninger kan gjenbrukes som grunnlag for gjenoppbygging.

Tradisjonell gjenoppbygging ville ifølge studentene gitt et historisk høyt karbonavtrykk og svake koblinger til lokal historie og identitet. Derfor har de utviklet et fleksibelt, modulbasert byggesystem som tar utgangspunkt i tilgjengelige materialer.

– Verdiskapning var helt avgjørende for oss. Vi ønsket å utforske hva arkitektutdanningen vår faktisk kan brukes til, sier Richardsen.

Arbeidet tar på alvor at gjenoppbygging handler om mer enn bygninger. 🤝

– Underveis ble det tydelig for oss at arkitektur kan bidra til mer enn bare fysisk
gjenoppbygging. Det kan også bidra til sosial og kulturell gjenreisning, sier hun.

Prosjektet viser hvordan gjenreising etter krig også handler om å regenerere lokalsamfunn og stimulere lokal verdiskaping gjennom lokal demontering, sortering og bearbeiding av materialer.

Prosjektet tar utgangspunkt i Irpin i Ukraina, men er ment som et rammeverk som kan brukes i andre lokalsamfunn som skal bygges opp igjen etter krig og katastrofer.

Samtidig er studentene tydelige på at svaret ikke ligger i å «bo i ruinene», men i å skape miljøer som anerkjenner det som har skjedd, uten å overvelde.

Nå har arbeidet også blitt tildelt DOGA-merket Nykommer, en utmerkelse som gis til de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. 🏆

Mille og Anders ble uteksaminert fra NTNU arkitektur, kunst og design sist vår.

📸: Mille Richardsen / Anders Gjesdal

Går det mye i Fortnite, Roblox og Minecraft hjemme hos deg? 🎮 For de fleste barn og unge er dataspill sosialt, gøy og uf...
15/01/2026

Går det mye i Fortnite, Roblox og Minecraft hjemme hos deg? 🎮

For de fleste barn og unge er dataspill sosialt, gøy og ufarlig.

Men for noen går spillingen over styr. ⚠️

– Når gamingen over lang tid går ut over den unges evne til å forholde seg til verden utenfor, kan det skyldes dataspillavhengighet, eller «Internet gaming disorder», sier professor Lars Wichstrøm ved Institutt for psykologi.

En ny langtidsstudie fra Trondheim har fulgt barn og unge fra 10 til 18 år. Dette studiet er en del av fødselskohortstudiet «Tidlig Trygg i Trondheim».

Resultatene fra studien viser at rundt én av ti gutter oppfylte kriteriene for dataspillavhengighet minst én gang mellom 10 og 18 år. Blant jenter var andelen nede på 1 til 2 prosent. 📊

Forskerne fant at sterk involvering i gaming og negative konsekvenser i hverdagen kjennetegnet dem som fikk diagnosen «Internet gaming disorder».

– Vi vet ikke helt hvorfor det er flere gutter som blir avhengige, men gutter har alltid vært mer interessert i spilling enn jenter, sier Wichstrøm.

– Når vi gjør aktiviteter vi liker, som gaming, frigjøres dopamin i hjernens belønningssenter. Denne frigjøringen øker når vi forventer en positiv opplevelse og når forventningen faktisk innfris, forteller seniorforsker Beate W. Hygen ved NTNU Samfunnsforskning AS. 🧠

Selv om mange spiller mindre når de blir eldre, viser studien at de negative konsekvensene kan vedvare for en mindre gruppe.

– Barna som er sterkt involvert i gaming når de nærmer seg tenårene, blir oftere enda sterkere involvert senere. Tidlig ungdomsalder, rundt 12 år, kan være et viktig tidspunkt for forebygging og tidlig intervensjon. Altså før symptomene blir mer sammensatte og vanskelige å endre, sier Wichstrøm.

Studien er gjennomført i samarbeid mellom forskere fra NTNU, NTNU Samfunnsforskning AS, Nottingham Trent University og Royal Melbourne Institute of Technology. 🤝

📸: Roblox Corporation

29/12/2025

Riksantikvaren vil at Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag skal bli del av Norges verdensarv ✨🤩

Adresse

Høgskoleringen 1 Gløshaugen
Trondheim
7491

Åpningstider

Mandag 08:00 - 15:30
Tirsdag 08:00 - 15:30
Onsdag 08:00 - 15:30
Torsdag 08:00 - 15:30
Fredag 08:00 - 15:30

Telefon

+4773595000

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Universitetet

Send en melding til NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:

Del