26/09/2024
Høye jubelrop lyder fra hjernelaboratorier og sykehusklinikker i Norge denne ellers fredelige torsdagen. I morgentimene ble det kjent at Norges Forskningsråd tildeler midler til NORBRAIN4-prosjektet.
Leter man, finner man mye og tungt å lese om NORBRAIN4. Men hva er det? Og hvorfor er det så sabla viktig for mange hjerneforskere i Norge? Det skal vi snakke litt mer lettbeint om her.
I norske hjerneforskningslaboratorier tikker det i dag inn data som er i gang med å besvare spørsmål mennesker har stilt seg i årtusener: Er vi født sånn eller blitt sånn? Kommer vi til verden som blanke lerreter, eller er vi allerede utrustet med alskens spesialiserte egenskaper som bare venter på å bli aktivert?
Det foregår en kunnskapsrevolusjon i hjerneforskningen. Den skyldes en kraftig oppgradering av verktøykassa hjerneforskerne har å jobbe med. Teknologi har alltid vært flaskehalsen som begrenser hvor store spørsmål forskere har kunnet stille hjernen. I mer enn seksti år har man jobbet med variasjoner av den samme teknologien. Så skjer det noe. Teknologiske gjennombrudd innoverer hele utstyrsparken. De nye verktøyene gir mer data, med dypere oppløsning i detaljer og i tid, over større skala av hjernen, fra hele hjernen eller flere områder av hjernen samtidig.
Større og mer er ikke alltid bare mer og større. Av og til passerer vi terskelnivåer som bringer oss en hel etasje opp i kunnskapsbibliotekene, og som gjør at vi kan stille helt nye spørsmål. Der man tidligere kunne undersøke komponenter, enkeltceller i hjernen, kan man i dag studere hele funksjoner. Nettverk med tusenvis av nevroner over flere områder samtidig, i en hjerne som er i gang med å løse kompliserte oppgaver. Det nye utstyret har en tidsoppløsning som avdekker rekkefølgen i de nevrale samtalene som gir opphav til våre mest komplekse hjernefunksjoner, eller viser hvor i forløpet de nevrale samtalene forstyrres i det vi kjenner som nevrologiske eller psykologiske hjernesykdommer.
I kjølvannet av de nye teknologiene, har forskerne fått en ny utfordring med volumet av forskningsdata som skal håndteres. Økningen i forskningsdata kan sammenlignes med det å tidligere ha plukket enkeltblomster for å studere under mikroskopet, til i dag å ha hele blomsterenga med seg inn i laben. Den europeiske infrastrukturen EBRAINS med base ved UiO er derfor en viktig komponent i NORBRAIN4. EBRAINS sørger for at all forskningdata og hjerneatlaser blir håndtert og kuratert på en god måte for deling med resten av verden etter FAIR-prinsippet.
NORBRAIN sikrer at hjerneforskere ved laboratorier og sykehusklinikker i Norge har morgendagens teknologier i verktøykassa. Ved NTNU, UiO og UiB jobber spesialister med nye avbildningsteknologier som undersøker hjernen i skalaer fra hel-hjernebilder; til nevrale nettverk som gir opphav til komplekse hjernefunksjoner; til visualiseringer av aktivitet som skjer på spektakulære detaljnivåer av enkeltsynapser, molekyler, eller genetisk uttrykk i enkeltceller. Undersøkelsesutstyr som tidligere kunne registrere, kan nå også stimulere. Nye analyseverktøy utvikles i grenseflaten til kunstig intelligens. Revolusjonerende hjerneteknologier fra forskningslaben, som 7T MRI-scannere og Neuropixels-prober, oppgraderes og videreutvikles til å kunne tas i bruk i kliniske studier og i undersøkelser av mennesker i sykehusklinikkene i Norge.
Nedenfor kan du bla gjennom hjernebilder fra et av de mange nye teknologiene NORBRAIN4 rommer: MINI2P
Kort oppsummert:
NORBRAIN 4 utruster norske hjerneforskere med morgendagens teknologi for å undersøke kompleks hjerneaktivitet i helse og i sykdom. Prosjektet sikrer også at norske forskningsdata blir tilgjengelig for resten av verden. NORBRAIN er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen og NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, ledet av Edvard Moser og Bjarne Foss ved Kavli-instituttet på NTNU.
Her kan du lese nyheten fra Norges forskningsråd:
https://www.forskningsradet.no/nyheter/2024/13-milliardar-forskingsinfrastruktur/
